Det hender at vi plutselig får vite hva vi engang har betyddfor andre, men sjelden får vivite det i tide.
Minsten har ganske lenge vært morsom helt uten å mene det, men nå er han jammen morsom med vilje og!
Vi satt på verandaen under tak og så ut på regnet, da han sa:
-Du, jeg tror jeg må være litt mere ute i regnet, jeg!
-Å? svarte jeg, og håpet på et fornuftig svar med mindre TV, mere ute…
-Jo, for da blir jeg sikkert flinkere til å regne.. Skjønner? Regne og regne, liksom?
:P
RSS