Det hender at vi plutselig får vite hva vi engang har betyddfor andre, men sjelden får vivite det i tide.
Den mest underlige ting har skjedd!
I ukesvis har jeg og psykiateren forberedt oss på møte med NAV. Jeg har nemlig gått på rehabiliteringspenger i ett år, og da har man jo egentlig brukt opp den muligheten. Men så er det visst en mikroskopisk mulighet for forlengelse i opp til et år ekstra. Det har jeg søkt på. Du kan si at det møtet ikke var noe jeg så frem til…
Men de har det nok fryktelig travelt på det lokale NAV kontoret, for plutselig lå det et brev i postkassa…
Vedtak om forlenget stønad i ETT ÅR!!! Et helt år! På samme søknad, uten mas og kjas hver tredje mnd???
Det var ikke engang en klausul om møter eller noe. Kanskje jeg rekker å forsøke å stable et liv på bena nå da, uten angst for hvordan vi skal greie oss i morra…
Jeg er i sjokk…
RSS