Bluefairys blogg

Inspirert av Fam Johansen, og særlig da flyttemennene, kom jeg på denne historien:

En tidlig vintermorgen var jeg og min søster Tone på vei til jobb, i en fantastisk (og dypt savnet) Toyota Hiace.

Vi var kledd som vi pleide, med kjeledress, arbeidsjakker og alt som hører med. Hun er skytebas og jeg var maskinfører, så veldig femi var vi vel ikke, og firmanavnet på bilen ga heller ikke inntrykk av dametur…

Men altså, plutselig kom det en lyd. En slik lyd som gjør at man først ser på hverandre, deretter slår av bilen. Fort. Det var nesten så vi skvatt ut og.
Vi diskuterte først hva en slik lyd kunne komme av, og alle mulige alternativ innebar verksted. Vi ringte da Naf, hvor en dame ba oss beskrive lyden. Det ble gjort, og vi la til et “vi kan litt om bil altså, og dette var en alvorlig lyd“… Med et sukk skulle hun sende en servicebil, men vi foreslo å sende en tauebil med det samme, da det kom til å bli nødvendig. “Det kommer en bil” sa damen og la på.

Og det kom en bil. En servicebil, så klart, som ikke kunne taue noe som helst. Ut hopper en “kjekkas” som så vidt tar seg tid til å høre to ord om hva som skjedde, før han mumler om “sikkert viftereima” og stuper under bilen. Vi ser på hverandre, litt spørrende i blikket, men han vet vel best. Etter en stund med krafsing rundt i snøen, dukker fyren frem og ber oss åpne motorkassa. For det er sikkert viftereima fortsatt, om det var en ulyd da..? Vi ser på hverandre igjen, og jeg starter fjerning av kaffekopper osv, da Tone forsiktig sier: Ehhhh… Du skulle ikke bare hørt lyden da?… Litt oppgitt, og med litt irritasjon i blikket, sa han at joda, han kunne da det… (sikkert bare viftereima).. Men når Tone vrei på nøkkelen, DA ble det reaksjon! Han nesten ropte: Skru av, skru av! (omtrent slik vi og hadde reagert)… deretter tar han opp telefonen, ringer noen og ber om tauebil… Før han kjører av gårde, mumler han unnvikende noe om motorhavari…

Jeg skjønner at den mannen sikkert har fått overdose av dumme kvinnfolk som ikke klarer bytte lyspære eller tar feil av lokket til spylevesken og lokket til motoroljen, men noe ved bilen eller vår fremtoning burde fortalt mannen at vi var bortimot like smarte til sammen, som en litt under middels intelligent mann…

Men vi flira da. Lenge.