Det hender at vi plutselig får vite hva vi engang har betyddfor andre, men sjelden får vivite det i tide.
Når man får en diagnose, er det litt sånn at man nesten kan slappe av litt… “Se, det feiler meg faktisk noe!”. Det var litt slik for meg, jeg har gått rundt og lurt på hvorfor jeg ikke greier å ta meg sammen. Og så får jeg beskjed om at det ikke går ann å ta seg sammen. Iallefall ikke slik uten videre. Endelig kunne jeg si hva som feiler meg!
Men når man da ser tilbake, på jobber man har mistet, skole man ikke har gjennomført, prosjekter som var dødsdømt før start eller for fantastiske til å kunne la seg gjennomføre, så tenker man unektelig på forskjellen det ville gjort i livet, om denne diagnosen hadde kommet før!
Jeg tror det hadde vært mulig å gi meg en passende diagnose allerede på ungdomsskolen, da hadde jeg allerede vært i kontakt med skolepsykologen. (Uten at det hjalp noe særlig, han burde ikke hevet lønn… ). Jeg hadde selvfølgelig ikke blitt noe bedre av den grunn, men muligens ville verden rundt meg vist større forståelse. Første året på videregående hadde jeg bra karakterer hele høsten. Mot vinteren steg fraværet, og karakterene sank. Men bare litt, for jeg er utstyrt med en flott klisterhjerne. Mot påske steg livslysten, fremmøte og karakterene, men hva skjer? Jeg får ikke karakterer til påske grunnet høyt fravær. Så jeg kan like gjerne slutte, selv om jeg garantert hadde hatt 4 i snitt ved avsluttning om jeg hadde fått fortsette.
Slik har det i grunn vært i arbeidslivet også, varierende innsats blir litt vanskelig å forholde seg til for en arbeidsgiver, spesielt når jeg ikke kan si hvorfor eller hva som feiler meg.
Det sosiale livet har igrunn vært en utfordring, vet du hvor mange unnskyldninger man trenger for å holde seg borte fra familieselskaper hele vinteren?!
Men med tanke på alt dette: Hvorfor er det så vanskelig å komme inn i hjelpeapparatet? Hvorfor er ikke lærere og særlig sosiallærer (finnes den tittelen fortsatt?) opplært til å sende “problembarn” videre til fagfolk? Og hvor mange ungdommer går akkurat nå rundt og lurer på de samme tingene som jeg gjorde? Hva feiler det meg? Hvorfor orker jeg ikke det andre orker? Eller om sommeren: Hvorfor er resten av verden dummere enn meg? :P
RSS