Det hender at vi plutselig får vite hva vi engang har betyddfor andre, men sjelden får vivite det i tide.
Psykiateren min spurte meg hva jeg ville jobbe med i fremtiden. (jepp, jeg har en psykiater. Noen mener jeg burde hatt flere…)
-Jeg kunne tenke meg å kjøre lastebil, jeg…
-Jammen, det er jo ikke noe moro å sitte i en bil hele dagen vel?
-Øh…? Kan jo hende jeg synes det da, jeg ville for eksempel ikke sittet på et kontor og snakket med gærninger hele dagen, svarte jeg.
Så nå vet jeg iallefall at hos alle som jobber med psyke, er man ikke sprø eller gal, man har forskjellige diagnoser. Så jeg er ikke gal, ikke engang litt småsprø. Jeg er bipolar. Nemlig. Men når jeg sier at jeg er bipolar, følges det alltid av flere spørsmål om hva det er, og endel merkelige ansiktsuttrykk. Derfor er ikke jeg bipolar. Jeg er litt sprø. =)
Å jo, det holdt jeg på å glemme: Jeg VIL faktisk kjøre lastebil!
BROM BROOOMMMM
RSS