Lege og psykiater spør meg stadig: Hvor ligger du i forhold til normalen?
Ja, akkurat… Hvordan skal jeg vite det da? Jeg har jo passert gjennom “normal” på tur opp eller ned hele livet!
Jeg veit jo hvor jeg vil ha normalen, men er det det som er vanlig for andre folk? Hvor glad er naboen? Dama i kassa på Rimi?
Jeg kan selvfølgelig lage en skala fra en til ti, og springe rundt å spørre. Men min en eller ti kan sansynligvis ikke akkurat sammenlignes med deres…
Dessuten har jeg ikke noe brennende ønske om å tilhøre normalen… :P

Det hender at vi plutselig får vite hva vi engang har betyddfor andre, men sjelden får vivite det i tide.




Tenker på akkurat det samme.. Skal ikke være lett det der.. :P