Bluefairys blogg

På denne tida av året pleier jeg å bumpe rundt som en diger gummiball, ikke slik sprett-sprett-sprett som en skikkelig sprettball, men mer som b u m p – b u m p – b u m p, som pilatesballen min (jeg har nemlig brukt den en gang, til å leike med barna…).
Sprettball pleier jeg å bli i juli, det er så gøy, boink-boink-boink rundt og rundt! Men altså, nå er jeg ikke slapp pilatesball engang. Mer som en ballong etter en uke ute i vær og vind…Og når man er vant med at kreftene strømmer inn likt med sollyset, blir man ganske frustrert av å sitte her og være helt tom.

Jeg er ikke deprimert altså, jeg er litt i underkant av det som sikkert er “normalt” for mindre sprøe folk. Jeg kjenner at jeg har krefter et sted der inne, jeg kunne fint greid alt som står på listen. Men det er akkurat som om noen har glemt å skru på tenninga. Batteriet er fullt, dieseltanken er full, ingen deler mangler og dekkene har mønster. Men så står jeg her da. Og noen har glemt å sette i nøkkelen…

Kan noen finne nøkkelen, please???