Tenke seg til -jeg fikk avslag! 
En av begrunnelsene var §51 i barneloven, der foreldre blir pålagt å forsørge ungene til de er ferdig på videregående. De hadde selvfølgelig utelatt å lese §53, der det tydelig står at sosialklienter er fritatt det ansvaret.
Dessuten var klagen behandlet av den som gjorde vedtaket. Er det lov da? 
Lurer nesten på om jeg skal scanne hele saksbehandlingen, og legge ut til all offentlighet.
Vil du skremme noen på Halloween?
Kle deg ut som saksbehandler fra NAV!
Nav… Om du er lei kan du bare vente på neste hageinnlegg… 
Situasjonen i Bluefairyheimen er ikke blitt betraktelig bedre. Tvert imot. Jeg trodde jeg var blakk fra før, men så ble eldstemann 18, og barnetrygd og farsbidrag ble borte -men ikke min forsørgerplikt (trodde jeg).
Iallefall var det da dags for å rette ryggen, løfte haken, spise 4 valium og spasere selvsikkert inn på sosialkontoret. Jeg fylte ut det aktuelle skjemaet, men da jeg kom til rubrikken for barn, ble jeg litt usikker. For ER egentlig barnet mitt et barn lenger? Derfor spurte jeg saksbehandler om det. Hun svarte at så lenge han bor hos meg, er han å betrakte som et barn. Dessuten skal hans stipend regnes som inntekt på meg.
Alle alarmene slo seg på, men jeg var sliten og ikke helt frisk, så jeg tenkte at: Nei, dette kan hun nok… 
Vel…
Vedtaket kom. Jeg hadde fått Roberts stipend ført som inntekt på meg, og han var satt opp som et barn. Hm…
Tilfeldigvis skulle jeg i møte med saksbehandler og barnevernskonsulent eller hva det heter like etterpå. Igjen spurte jeg om saksbehandler var sikker på at hans stipend skal regnes som inntekt på meg, og at han føres opp som barn når han er 18. Satsen for voksne er en god del høyere, og det høres ikke riktig ut at han er et barn. Jeg fikk beskjed om at jeg har forsørgerplikt til han er ferdig på videregående, derfor er han barn.
Hm…
Nytt møte, denne gang med samme nek fra NAV, men ny saksbehandler fra barnevernet. Ny søknad. Samme spørsmål enda en gang, men denne gangen skulle hun faktisk undersøke saken. Ja særlig… Robert har på dette tidspunkt flyttet på hybel, og søkt borteboerstipend på særskilt grunnlag, men søknaden er ikke behandlet enda. Han skal altså etter saksbehandlers mening regnes som fortsatt hjemmeboende, ikke som en 18åring på hybel. Min forsørgerplikt, vettu.
Nytt vedtak, denne gang har jeg fått 400!!! kroner ekstra fordi Robert er 18. Men akkurat DER var jeg visst tom for tålmodighet, full av faenskap (eller mani?) etter å ha tvunget meg selv til å virke igjen, og med et sylskarpt (til meg å være) hode. Og DA! kom jeg på at jeg jo kan sosialloven, og at jeg definitivt hadde lest flere interessante ting der…
Det første jeg fant var selvfølgelig dette:
5.1.2.5 Krav på underhold etter barneloven
I henhold til barneloven § 51, jf. § 52 har foreldre plikt til å forsørge mindreårige barn, også om de ikke bor sammen med barnet. Dersom foreldrenes økonomi tilsier det, kan de også pålegges å forsørge barn over 18 år som er i slik skolegang som må regnes som vanlig, jf. § 53. Dette vil som regel ikke være aktuelt i familier hvor foreldrene mottar økonomisk sosialhjelp. Personer over 18 år skal normalt vurderes selvstendig ved søknad om økonomisk stønad, også om de bor sammen med foreldrene. Se punkt 5.1.4.5.1 om enslige og punkt 5.1.3.1 om studenter.
Nå synes jo dette spørsmålet ikke så vanskelig lenger. Ikke var svaret særlig vanskelig å finne heller. Det vil jo faktisk si at Robert skulle vært regnet selvstendig, helt fra april! Det ville jo gitt meg en god del mer penger i sommer mens han faktisk bodde her, og det vil jo også føre til at han skulle fått dekket husleie på hybelen bl.a. i påvente av stipend.
Vi skulle altså FØRSTE GANG JEG SPURTE, fått beskjed om å levere en egen søknad på ham. Opplysningsplikt..?
Vel. Spørsmålet om stipendet hans ble jo forsåvidt irrelevant for meg, siden han uansett ikke ER meg, og ikke skal regnes som meg heller. Men for å være forberedt kan jeg jo like godt lese:
5.1.3.1 Studenter
Dersom studenten faktisk forsørges av foreldrene, kan sosialtjenesten legge dette til grunn ved vurdering av behov for stønad, men det kan ikke kreves at foreldre forsørger myndige barn ut over underholdsplikten etter barneloven. Studenter kan få lån/stipend fra Lånekassen samtidig som foreldrene har underholdsplikt etter barneloven. Støtten fra Lånekassen er i slike tilfeller ment å dekke de særlige utgiftene i forbindelse med skolegangen.
Det vil jo si, på toppen av forrige tabbe, at om Robert FAKTISK skulle vært forsørget av meg (noe han IKKE skulle), men likevel OM jeg skulle forsørget ham, skulle IKKE STIPENDET VÆRT REGNET SOM INNTEKT PÅ MEG!
Det ligner noe helt forjævlig på det jeg også trodde, men som ble avfeiet av saksbehandler…
Her kunne jo historien ha sluttet med at jeg sendte en klage på papir med en gang. Men jeg hadde desverre allerede slått nummeret til NAV…
Jeg presenterte meg som jeg pleier.
IDH svarte “Sukk… Hva er det du vil NÅ da?”
Jeg forklarte saken, trodde jeg… Illsint som en lemen peip IDH “Ja men du må jo se å bestemme deg da, bor han hos deg eller ikke?!?”
Jeg TROR oppriktig at jeg ikke hisset meg opp. Mulig jeg sukket, men så er det jo ikke jeg som er saksbehandler i det offentlige heller, så kravet til profesjonalitet bør være høyere til henne enn til meg. Anyway. Jeg forsøkte å forklare at det jo er revnende likegyldig hvor han bor i forhold til MIN søknad, da han jo ikke skal regnes med der i det hele tatt. For hans søknad blir det noe annet, men la oss for enkelhets (IDHs) skyld holde oss til meg -for nå. Det lot seg rett og slett ikke gjøre, men hun noterte iallefall ned ref til rundskrivet da. Men så sa jeg at de jo måtte regne vedtaket tilbake til april, og gi oss det vi skulle hatt hele tiden…
“Man regner ikke tilbake i sosialvedtak!” var svaret.
“Veeeel, det er jo strengt tatt en saksbehandlingsfeil, og det kan jo ikke vi bli skadelidende for?” mente jeg. “Vi har jo spurt deg om dette minst tre ganger, to av dem med barnevernet som vitne…”
“Ja, hva mener du med det?!?”
“Nei, det er jo du som har gjort en feil. Vi har jo spurt. Du er jo pålagt opplysningsplikt etter loven, vet du!”
Vet du hva hun svarte?
“Ja, men du har jo også en plikt til å holde deg orientert!”
WHAT?!? WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?
WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?
WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?WHAT?!?
Til slutt spurte jeg om det var mulig å ta denne samtalen som en muntlig klage, siden jeg er syk og det er fullt mulig å levere muntlige klager til saksbehandler. Men nei.
”NEI! Du får skrive en klage til fylkesmannen da vet du, det har du jo fint greid før! Farvel.” KLIKK
Ja. God idé. Jeg hadde tenkt det ut allerede, men takk likevel. Og ikke bare skal jeg klage på vedtaket, jeg skal også skrive en serviceklage. For det er fullt mulig, se bare her!
Og ikke bare skal jeg klage, jeg skal vri klager ut av enhver stakkars faen som har hatt sine bein innom det kontoret de siste ørten årene, og hele stabelen skal jeg legge på bordet til NAV sjefen på nav lokalt, Helsesjefen i kommunen, ordføreren (sosialkontoret er styrt av kommunen), NAV fylke, Fylkesmannen og om nødvendig: Sivilombudsmannen!
Vel. Første klage er sendt, jeg håper hun avslår. Så jeg kan klage til fylkesmannen.
Slutten av juni -massevis på gang!
Nysprøytet brokkoli tidlig i sommer -larvene tapte!
Babybrokkoli
Babykinakål
Kinakålen i slutten av juni -flott!
Når man bor 30 minutter unna Bjørneparken på Flå, burde man kanskje vært der av og til. Men vi har visst ikke vært der på … 5 år? Så det var igrunn skjedd endel siden sist… Det er absolutt noe å få med seg, uten timelange køer noe sted! I tillegg til dyrene er også “Steinmannen” noe å få med seg, der kan store og små få slipe sin egen smykkestein.
Men så fikk vi altså rotet oss avgårde. Det skyldes ene og alene at Frustrerte Heidi skulle dit med unger i passende alder for min unge (klikk på linken og se verdens BESTE bilde av meg!!!). Ungene blei perlevenner, solen skinte og dyra var ganske vennlige!
Bilder fikk jeg ikke tatt, for Vemund stakk av med kameraet, men jeg synes igrunn bildene hans blei bra!
RUGG -bamsefar i lia. Denne er diger altså!
Småbamser på badetur :-)
Tja... Som nevnt tok ikke jeg bildene... :-P
Bolla Pinnsvin
Zorro -den hemmelige kaninen! :-P
To gode kompiser tenker jeg!
Håper han hadde pussa tenna...
Og her er buret til ungene!
:-D
Løvemunn, Stevia, blomkål, tomater og noen blomster. Venter på garantert frostfrie netter!
Jeg må innrømme at med den arbeidsmengden kjøkkenhagen har gitt meg denne våren, hender det jeg lurer på hva faen jeg driver med. Når gartnere ser vantro på meg når jeg sier jeg har 100 m2 kjøkkenhage, og sier at “det kan vel nesten ikke kalles kjøkkenhage lenger da..?”. Nei, det er nesten så jeg lurer selv… Mulig jeg tar litt hardt i, men det pleier jeg jo å gjøre når jeg først begynner.
Mais, kinakål og spisskummin.. Venter på at gartneren skal bli ferdig med å trille jord...
Og så er det jo liksom litt vedlikehold på denne typen prosjekter… Har en mistanke om at jeg blir brun på ryggen i sommer, av å stå krokbøyd i timesvis!
Reddikker fra egen hage. I mai!
Mat på vei!
Selv om økonomien ser ut til å ta seg bittelitt opp, ser jeg ingen grunn til å kjøre matutgiftene til taket. Derfor fortsetter jeg å lete etter mat som ikke koster all verden, og i tillegg smaker spiselig. Da kom jeg til å tenke på kornkaker! Min kjære mamma var vegeterianer noen år da jeg var liten, og siden kjøtt var tatt av menyen måtte hun finne noen erstatninger!
Kornkaker smaker ikke akkurat som karbonader, men de er gode! Prøv da vel, det er jo bare å ha noen ordentlige karbonader klar i tilfelle det ikke blir suksess?
Kunne selfølgelig gjort maten lekrere til et blogginnlegg, men jeg var SULTEN!!
Mammas kornkaker!
2 dl helkorn hvete
2-3 poteter
løk etter smak
1 ts buljong
salt og pepper
1-2 sammenvispede egg
Legg helkorn i bløt over natten. Sil av vannet og damp til de er møre (ca 20 min). Jeg putter dem bare i et vanlig dørslag, som jeg henger over en kjele med kokende vann. Rasp poteter og løk, bland hele greia sammen. Stek som vanlige karbonader.Server med potetmos eller grønnsaksmos f.eks.
Oppfordring til barnemishandling?
Disse “morsomme” skremmevideoene går jo stadig på rundgang. Morsomt? Eller psykisk terror?
Okei, dette var på vei til å bli et laaaangt innlegg med 40 eksempler på idiotiske videoer (særlig fra Americas Funniest Home Videos), som handler om folk som slår seg, unger som blir skremt vettet av av flotte foreldre, unger som får baller i … ballene, og alle ler seg ihjæl. Men så blei jeg lei og vil heller lese en bok. Men først til poenget:
Dette er dyremishandling (…).
SERIØST??!!??
Hvorfor er dette værre enn folk som slår seg halvt ihjæl på Tine-reklamene?
Jeg skjønner ikke en dritt, jeg. Men jeg er dum.
Med alle de holdningene dette samfunnet er fullt av, så skal det brukes krefter på DETTE?
Det er kjempefint at noen tar vare på kattene våre. Gå ut og gi dem mat, så slipper du å se reklamen.
Jeg veit ikke hvem du ville hatt?
Som jeg før har nevnt, er jeg ikke noen stor tilhenger av likestilling. Og nå viser det seg jammen at dette maset har flere virkninger enn jeg hadde tenkt på. For guttene som vokser opp i dag, får aldri anledning til å føle seg som menn. Jenter er bedre i alt! Jeg synes du skal kikke litt på artikkelen om denne modige unge mannen.
Tøffe damer skremmer stort sett livet av menn. Og for en generasjon gutter å vokse opp med bare jenter som er bedre i alt og greier alt, tenker jeg ikke er særlig enkelt. Jeg har selv merket fenomenet: Innimellom kommer det bort en kar, på fest f.eks. For ikke lenge siden skjedde det på en busstur med litt alkoinntak for de fleste. Denne unge mannen var hyggelig, ingen store forsøk på oppsjekking så vidt jeg snappet opp, men en prat på bussen. Men så spurte han hva jeg dreiv med, og det er ikke akkurat kult å svare trygdet, derfor svarte jeg “hjelpemann på borrigg” som er siste “skikkelige” jobb jeg har hatt. Hvorpå han trakk seg (spøkefullt riktignok, men likevel) bort i setet, og lurte på om jeg virkelig jobbet med dynamitt. Jeg sa at han jo kunne spørre skytebasen, og pekte på min søster. “Men herregud, dere er jo sikkert livsfarlige!! Her er det visst best å oppføre seg!”.
Men jeg veit hvem JEG ville hatt...
Lignende ting har skjedd før, så om jeg treffer en jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med, tror jeg jeg skal svare gartner!
Men det er jo gått i gal retning, når det ikke lenger er forskjell på menn og kvinner. Det ene er jo selvtillit, jobber osv. Men hva med forplantning? Blir vi nødt til å gå etter penger alle sammen, når det ikke finnes testosteron å oppdrive noe sted?
Honda F700, G65 motor
Det er flott med ny teknologi! Det gir håp om mer effektivt arbeid, og derfor mer tid til overs. Det viser fremgang, utvikling og tro på fremtiden! Så her på bruket går det definitivt mot mer moderne tider!
Gleden var stor i går når Harry Honda trillet av hengeren med snøfres, jordfres, en hel masse jeg ikke aner hva er, noen ekstra deler, og best av alt: TILHENGER! Det er nemlig tilhengeren som forvandler den fra en vanlig maskin man tusler bak, til et ekte kjøretøy!
Ikke fikk jeg start på den i går, så i dag ble ekstramannskapene (Robert) kallt inn. Etter å ha testet posisjonen på div spaker, brytere og kraner, og noen bestemte drag i snora, startet den! Med hjertet i halsen og nervene utenpå, fikk jeg da tatt en liten testrunde på bruket. Men enten er “gården” min vokst noe veldig, ellers så bruker den maskina omtrent en liter bensin på 100 meter…
Tja...
Heidi syntes visst jeg skulle brukt bilde av meg selv i den forrige posten, og det har hun jo rett i.
Men siden jeg stort sett kler best å være bak kameraet, var det igrunn ikke mange bunadsbilder å finne av meg… Så du får greie deg med dette, det er det jeg så minst ille ut på! Ungene derimot, er det bilder i 1000vis av! 
RSS